Møter finansaktørene dagens rådgivningsbehov?

Samtidig som behovet for god rådgivning øker, er det færre som mottar rådgivning fra aktørene. Parallelt med dette øker informasjonsmengden i nye kanaler, og kundene rapporterer at de finner mye informasjon på egenhånd. Er dette et symptom på at aktørene ikke tilpasser seg utviklingen i forbrukernes atferdsmønster godt nok?

Peak har tatt en prat med noen forbrukere rundt deres erfaring og forhold til finansiell rådgivning. I samtalene oppdaget vi flere likhetstrekk på tvers av aldersgrupper og livssituasjoner. Alle mente at det generelle behovet for finansiell rådgivning har økt. Det trekkes frem at det stadig blir flere valg å forholde seg til, og at det er spesielt utfordrende å holde følge med alle endringene som skjer – eksempelvis innen pensjon. Likevel har de færreste aktivt søkt finansielle råd. 

Dette samsvarer med FinAut sine tall fra 2021, som viser at andelen som har fått finansielle råd er nedadgående. Dette til tross for at digitale løsninger muliggjør rådgivning på flere plattformer enn noen gang. En respondent trekker frem at det er vanskelig å ta kontakt med banken fordi hun ikke føler seg som en viktig kunde, og føler at hun ikke har nok kunnskap om økonomi. En slik terskel kan gjøre det utfordrende å søke råd, især om noe så personlig som egen økonomisk situasjon.

“Jeg er interessert i å gjøre noe med det, men jeg kan ikke nok.”

Reaktive rådgivere

En annen mulighet kan være at rådgivningen fra aktørene ikke er tilgjengelig nok for allmennheten. Men ifølge våre respondenter er tilgjengeligheten ganske bra – hvis man tar kontakt selv. Det oppleves at det er opp til forbrukerne selv å søke råd og informasjon. Mange kunder vil imidlertid søke informasjon fra andre kanaler enn aktørene. 

«Jeg føler meg heldig som har fått litt innsikt i det fra familie og venner, men jeg synes ikke det bør være tilfeldigheter som gjør at man kommer over gode råd.»

Nye informasjonskanaler

Temaet personlig økonomi har fått økt popularitet i tradisjonelle og sosiale medier de siste årene. Man finner både aktører som benytter nye plattformer for å dele informasjon, slik som DNB-Silje, og individer som gir enkle sparetips. I tillegg har vi de mye omtalte «finfluenserne», som har mottatt kritikk fra myndigheter og andre organer knyttet til risikoen og reglene rundt anbefalinger om investeringer. Sistnevnte illustrerer særlig viktigheten av at aktører, og kanskje spesielt myndigheter, har et aktivt forhold til at informasjon på disse nye kanalene også må være trygg og pålitelig.

Dette til tross, trekkes det frem som positivt at informasjonen kommer i kanalene der forbrukeren allerede befinner seg. Det kan bidra til å øke kjennskapen til valgmulighetene rundt personlig økonomi, og samtidig ufarliggjøre temaene. Men, det øker også behovet for etterrettelige rådgivere og informasjonskilder som kundene har tillit til.

Et atferdsmønster i endring

Alt i alt, får vi indikasjoner på at folk får informasjon, men at den kan ha flyttet seg til nye kanaler. Når konsumentenes atferdsmønster endrer seg slik, kan det være et symptom på at aktørene ikke imøtekommer behovene deres. Sett i lys av dagens situasjon, der individene får større ansvar for egne økonomiske valg, er det særlig viktig at de er kjent med og har tilgang på pålitelig informasjon om valgmulighetene sine.

Det er en reell risiko for at denne utviklingen gjør konsumentene til skadelidende. Kundene kan havne i en situasjon der de får dårlig rådgivning fra useriøse kilder. De kan gå glipp av viktig og god rådgivning fordi terskelen for å søke råd hos aktørene oppleves som høy. Kombinert med utfordringene aktørene møter i form av økte krav og marginpress, kan deler av populasjonen forbli ubetjent hos finansinstitusjonene. Dette er en situasjon ingen av partene ønsker.

Utviklingen vi ser, rommer en rekke utfordringer og dilemmaer for hele bransjen. Vi ønsker å undersøke dette temaet ytterligere og hører gjerne fra deg som er interessert i, eller har innspill til, tematikken. Les mer om Fremtidens Rådgivning her.