Fremtidens rådgivning: Hvor går veien videre?

Noe av det vi gjerne kjennetegner Norge med, er sterke kollektive løsninger gjennom velferdsstaten. Siden disse ble utviklet, har vi sett et gradvis skifte mot mer individuelt ansvar.

Blant disse endringene finner vi pensjonsreformen, overgangen fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, ny lov om uførepensjon og så videre. På mange måter kan dette sees i lys av endringene i samfunnet og livene våre, der levealder og velferd har økt, og vi ser store endringer i individers levesett og familiestrukturer. Samtidig er vi nødt til å stille spørsmål om hva disse endringene kan føre til, både for finansbransjen og for enkeltmennesker.

Individualiseringen øker behovet for god finansiell rådgivning. Samtidig har kravene knyttet til det å gi økonomiske råd blitt skjerpet i lovgivningen. Regulatoriske krav innenfor områder som compliance, personvern, IDD og hvitvasking, har økt kostnadene og kompleksiteten for å rådgi kunder. Når kostnadene ved å utøve sitt samfunnsansvar langt overgår det økonomiske potensialet i kundeforholdet, kan konsekvensene bli at selskapene har få insentiver til å levere gode løsninger for kundene sine. 

• Kan dette skape en situasjon der det blir mindre attraktivt for institusjonene å betjene massemarkedet? 
• Hva vil dette si for enkeltmennesker sin tilgang til god rådgivning og gode løsninger? 
• Hvordan kan bankene tilby bærekraftige rådgivningskonsepter? 
• Digitale løsninger – er det svaret på alt? 
• Skal det være påkrevet at kunden skal få snakke med et menneske? 
• Vil individualiseringen kontre og drive frem nye varianter av kollektive ordninger? 
• Må vi skape bedre informasjonsdeling for å gjøre valgene enklere?

Bredden i disse spørsmålene viser kompleksiteten og aktualiteten i tematikken. Vi tror dette er en av de viktigste utfordringene som bransjen står overfor: videre økning i individualiseringen og institusjonenes utøvelse av samfunnsansvaret. Som en del av vår interesse for å bidra til å utvikle finansbransjen, ønsker vi å sette fokus på denne tematikken og undersøke om det er mulig å finne de riktige balansepunktene og hva dette gir av fornuftige utviklingstrekk fremover. Vi ser frem til mange gode dialoger og innspill fra aktører og interessenter i problemstillingen.