I flere norske banker er det kun kunder med mer enn 1 million plasserbare midler og Private Banking-kunder som får tilgang på fullverdig økonomisk rådgivning. Samtidig gjør et stadig økende antall valgmuligheter rundt personlig økonomi at behovet er større enn noen gang. Vi har snakket med både forbrukerne og aktørene. Er det virkelig slik at kun de allerede formuende skal få muligheten til å bli enda rikere?
Av Guro Skullerud
Verden og livene våre blir mer og mer komplekse. Forbrukerne utsettes for et økende antall muligheter og valg. Det blir mer opp til hver enkelt å sikre sin økonomiske fremtid. Familiestrukturene er ikke de samme som tidligere, og dette har skapt nye behov og utfordringer som må tas med i vurderingen.
Valgets paradoks peker på utviklingen i vestlige land hvor økt valgfrihet ikke har gjort oss friere, men kanskje mer handlingslammet. Vi har sparing på konto, BSU, i fond eller aksjer, pensjonssparing, og noen velger å putte pengene sine i eiendom. Når det gjelder sparing dukker det stadig opp nye løsninger for å øke tilgjengeligheten, eksempelvis spareapper og roboter.
Sparing på konto har tradisjonelt sett vært en enkel sparemetode for kundene, men en rask titt på bankenes hjemmesider gir også mange muligheter på denne fronten. Her finner vi mikrospar, bufferspar, sparekonto, sparekonto Ekstra, fastrentekonto, BSU og BSU2. Innenfor fondssparing har vi frie fond, kombinasjonsfond, indeksfond og bærekraftige fond. Jo flere valg vi får, jo mer informasjon blir det å sette seg inn i, og jo vanskeligere blir det å komme i gang med sparingen.
Flere uttrykker at de mangler kunnskapen som skal til for å ta de beste valgene knyttet til sin økonomi. De føler seg små i møte med mylderet av individuelle løsninger, og ønsker råd fra profesjonelle, fysiske rådgivere, ikke roboter. FinAut skriver at rådgivernes jobb er viktigere enn noen gang.
Du skal ikke se bort ifra at jeg hadde tatt andre valg om jeg hadde hatt mer kunnskap.
– Mann, 56 år
Finans Norges siste Forventningsbarometer, i 4. kvartal 2022, viste lav tro på den fremtidige økonomien, men også at flere ønsket å spare. Det er ikke rart folk har disse forventningene om fremtiden når prisene stiger slik som de har gjort det siste året. SSB-tall viser at en gjennomsnittlig norsk husholdning fikk 18.000 kr mindre å rutte med i 2022.
Det er mye uro i verden, høye priser, råvaremangel og leiemarkedet er tøft. Derfor tror jeg at tilgang på økonomisk rådgivning bare blir viktigere og viktigere.
– Mann, 38 år
Samtidig som behovet for rådgivning har økt, har også kravene til rådgivningen blitt flere. Innføringen av lover, regulativer og forordninger som MiFid, IDD, og ny finansavtalelov som trer i kraft 1. januar 2023 legger ansvar på den enkelte aktør.
Det betydelige omfanget av reguleringer har gjort det dyrt for aktørene å drive personlig økonomisk rådgivning. Stadig endring i reguleringer om forbrukerbeskyttelse, personvern og økonomisk kriminalitet gjør prosessene hos aktørene svært omfattende og kostnadskrevende, og dermed mindre attraktivt for aktørene å betjene mindre kunder – folk flest.
Reguleringene hindrer råd til mange som trenger det. Dette fremmer konsolidering i bransjen, med tilhørende redusert tilbud.
– Leder, stor norsk finansinstitusjon
På grunn av endringer som presses frem i ulike produkter, som for eksempel lave returprovisjoner på OTP, EPK og indeksforvaltning, har lønnsomheten på spareprodukter i det personlige markedet sunket for aktørene. Bankene taper penger på rådgivningen, og tvinges til å prioritere de «viktigste og mest lønnsomme» kundene.
Jeg tror at hvis jeg hadde hatt mer penger å komme med hadde jeg fått en annen behandling i banken.
– Kvinne, 54 år
Dermed står mange i fare for å miste tilgangen til nødvendige råd, og aktørene mister et stort marked. For du må rett og slett være rik for å få gode råd: i et økende antall norske banker er det kun kunder med mer enn 1 million plasserbare midler og Private Banking-kunder som får tilgang til fullverdig økonomisk rådgivning.
Individer som ivaretar sin fremtidige livssituasjon på en “optimal” måte vil komme betydelig bedre ut enn et individ som sparer i tradisjonelle produkter som for eksempel i banksparing. Over tid vil dette gi betydelig økonomisk ulikhet.
Det bør ikke være tilfeldigheter som gjør at man kommer over gode råd.
– Mann, 25 år
Skal vi som samfunn sikre at alle har samme muligheter, må alle aktørene i denne sammenheng ta ansvar for dette – og ikke bare det enkelte individ. Myndighetene, bankene og forbrukerorganisasjoner må hver for seg, og i samarbeid, finne løsninger som sikrer god rådgivning til alle deler av samfunnet.
Bankene spiller her en viktig rolle – hvordan skal de klare det innenfor rammevilkårene?
Jeg tror at hvis jeg hadde hatt mer penger å komme med hadde jeg fått en annen behandling i banken.
- Kvinne, 54 år
Kontakt oss
Peak Consulting Group A/S
Schweigaards gate 16 I 0191 Oslo
Tlf: +47 916 74 018
[email protected]
