Gode intensjoner med utilsiktede konsekvenser – hvordan tar vi økonomisk rådgivning herfra?

Forsikring, sparing og pensjonsordninger er på ingen måte et moderne konsept, men har eksistert i ulike former og varianter gjennom tidene. Viktigheten av tjenestene er like høy i dag, og som individer er vi avhengig av disse tjenestene for å sikre oss økonomisk i fremtiden.

Da de første sparebankene i Norge ble opprettet for om lag 200 år siden, var det med formål at arbeiderfolk kunne ha et sikkerhetsnett i vanskelige tider, og dermed senke trykket på fattigkassen. Dette forsterket utviklingstrekk i det norske samfunn – utviklingen av sterke kollektive velferdsordninger, dugnadsånd og reduserte klasseskiller. Frem til millenniumskiftet vokste velferdsstaten seg stor og god, en av de beste i verden. Over tid har folk fått det stadig bedre: større rikdom, bedre helse og høyere levealder. 

Det er fortsatt mange som ikke har forutsetninger for verken å navigere eller velge blant økonomiske forhold som ikke gir umiddelbar effekt

Særlig det at vi lever lenger, i tillegg til andre demografiske variabler som endrede levemønstre, utfordrer velferdsstaten. For å tilpasse denne utviklingen får individene stadig flere valgmuligheter og større ansvar for eget liv og økonomisk sikkerhetsnett. Individualiseringen er derfor en tydelig samfunnstrend der forbruker i økende grad skal ha kompetanse til å ta viktige økonomiske valg. Likefullt er det fortsatt mange som ikke har forutsetninger for verken å navigere eller velge blant økonomiske forhold som ikke gir umiddelbar effekt, slik som sparing, pensjon og forsikring. Valgfriheten har kanskje ikke skapt mer frihet i valgene, slik vi gjerne tror. Snarere reiser det et dilemma om hvordan sikre at valgfriheten ikke fører til systematisk økonomiske ulikheter. 

Det er et paradoks at kvaliteten på rådgivningen har økt betydelig, men at den i praksis nærmest har blitt utilgjengelig for folk flest

I kjølvannet av finanskrisen har bankene blitt sterkere regulert av myndighetene, særlig når det gjelder å sikre trygg personlig økonomisk rådgivning. Selv om dette har gitt finansaktørene god kompetanse til å bistå individene i deres valg, har det også blitt vesentlig mer kostnadskrevende å tilby. Det er et paradoks at kvaliteten på rådgivningen har økt betydelig, men at den i praksis nærmest har blitt utilgjengelig for folk flest. Faren er at de individene som har størst behov for gode økonomiske råd, ikke får tilgang på det. For bankenes del innebærer det et betydelig redusert marked som følge av høye kostnader kombinert med tilsynelatende lav betalingsvillighet.

Sentrale spørsmål her er: hvordan ivareta individets reelle interesser og behov, og sikre gode løsninger på en effektiv og lønnsom måte samtidig som kravene til finansinstitusjonenes samfunnsansvar ivaretas? Har konsekvensen av myndighetenes gode intensjoner gjort at rammene for lønnsomhet blir for krevende? Hvordan kombinere digitale rådgivningsløsninger sømløst i de kanaler som forbrukere foretrekker i en lønnsom forretningsmodell?

Vi utfordrer og oppfordrer til en bransjediskusjon om hvordan det kan skapes et rådgivningstilbud som ivaretar både forbrukere, aktører og næringens behov og interesser. Vi gjennomfører pågående innsiktsarbeid og har allerede dialog med ledende banker og bransjeorganisasjoner om problemstillingen, med overraskende god respons. 

Dette er den første artikkelen av totalt fire om dette temaet. Videre går vi dypere i myndighetens intensjoner, tilgjengeligheten av rådgivning og hvordan digitale løsninger påvirker den økonomiske rådgivningen.

Synes du dette er interessant?