Lykkes digitaliseringsprosjekter alltid i den private sektor?

Digitaliseringsprosjekter har de samme utfordringene i den private sektor som i den offentlige – og det er de samme tingene som avgjør hvordan de lykkes og hvor det går galt.

Jeg har vært på innsiden av både de største statlige organisasjoner og topp-100-virksomhetene i Danmark. For meg er det åpenbart at mange av utfordringene som skal takles er like. Vi snakker ofte om de offentlige digitaliseringsprosjekter som noe som ikke lykkes. Og det stemmer for noen av dem. Men det er også prosjekter som lykkes. Vi snakker samtidig om de private digitaliseringsprosjekter som noen som alltid lykkes. Men det er ingen garanti for suksess, bare fordi de er i privat sektor.

Vi hører bare ikke om de private digitaliseringsprosjektene som mislykkes. 

Den private sektor har like mange suksesser og fiaskoer i digitalisering som den offentlige

En av de primære forskjellene på offentlig og privat sektor ligger i rammevilkårene. Det er med på å påvirke hvor virksomheten har sitt fokus i digitaliseringsprosjektets livssyklus.

I Peak Consulting Group gjennomfører vi årlig en undersøkelse sammen med Dansk IT. Den har fokus på offentlige og private organisasjoners evne til å realisere sine business caser. En av konklusjonene er at den offentlige sektor legger stor vekt på å sikre en kontrollert oppstart av sine digitaliseringsprosjekter – altså at business casen er robust.

Det skjer som følge av blant annet statens generelle innstramning i forhold til business case, felles IT-prosjektmodell og ekstern risikovurdering. Offentlige organisasjoner har dog ofte utfordringer med organisasjonsendringer, skiftende politiske dagsordener, og medieoppmerksomhet hvis prosjektet møter på utfordringer. Derfor kan den offentlige sektor ha vanskelig for å holde fokus på å få realisert den ønskede gevinsten fra sine digitaliseringsprosjekter.

I den private sektor er fokus derimot i høyere grad på å få gevinstene i hus. Målet kan sies å være viktigere enn veien – og for noen virksomheter er det et spørsmål om overlevelse. 

Et nytt perspektiv på digitalisering – uavhengig av industri

Fremfor å se digital modenhet ut fra et offentlig versus privat perspektiv, kunne det være forfriskende å få en mer nyansert debatt. Vi kunne begynt å se på tvers i forhold til andre egenskaper: for eksempel store versus små organisasjoner, klare versus uklare mål, bruk av moden versus umoden teknologi, godt samarbeid/klare roller versus kaotiske organisasjoner, osv.

Kanskje kunne begge sektorer bli flinkere til å gjennomføre digitaliseringsprosjekter, hvis man i høyere grad overførte kunnskap fra den ene sektoren til den andre.

I konsulentbransjen snakker vi ofte om industrimobilitet, forstått slik at hver industri synes seg og sine problemer er unike. Derfor etterspør de konsulenter med dyp industri-innsikt. Historisk sett har det betydd at man har vært mer fokusert på konsulentens industri-innsikt fremfor konteksten (organisasjonsstørrelse, teknisk kompleksitet, etc.) en gitt konsulent har løst oppgaver innen.

Det er for så vidt forståelig, men det kan også bety at «beste mann til oppgaven» til tider blir valgt bort. 

Vi er ikke så forskjellige som vi tror

Det er dog endringer på gang. De siste årene har en rekke ledende medarbeidere involvert i store offentlige digitaliseringsprosjekter, blitt headhuntet av ledende finansielle virksomheter. På samme måte har den offentlige sektor begynt å tiltrekke seg og ansette senior-profiler fra den private sektor, for å få tilgang til kompetanser innenfor agil og teknologisk drevet forretningsutvikling.

Det er tegn på at den relativt stereotypiske forestillingen om den offentlige sektors evne til å gjennomføre digitalisering er i forandring.

I Peak har vi erfaring fra begge sektorer, og med risiko for å banalisere et så komplekst område, observerer vi følgende om prosjekter som lykkes:

1. De arbeider med mennesker fremfor interessenter De involverer systematisk brukerne i hele prosjektets livssyklus for å forstå krav, rammer og aksept av atferdsendringene som er nødvendig for å sikre digitaliseringsgevinster. De anerkjenner altså at digitalisering også medfører endring.
2. De har styr på avtaler og kontrakter med eksterne IT-virksomheter En avtale og en kontrakt er ikke et standarddokument som skal ligge i en skuff. Det er et nøye tilpasset avtalegrunnlag som setter rammene for et godt samarbeid. Det er dynamisk og skal holdes vedlike og tilpasses etter behov.
3. De håndterer kompleksiteten i organisasjonens kompetanse Digitaliseringsprosjekter er ofte tverrgående prosjekter, som involverer tekniske integrasjoner, lover, spesielle organisatoriske forhold, samt medfører forandring. De som lykkes håndterer kompleksiteten til digitaliseringsinitiativet på en måte slik at prosjektleder, styringsgruppe og organisasjonen er i stand til å håndtere det. Deretter bryter de oppgaven opp i hensiktsmessige deler og setter ambisjonen i forhold til de som skal arbeide i den nye virkeligheten.  

Har du bruk for en sparringspartner?

Våre konsulenter har bred erfaring med ledelsescoaching og sparring med prosjektledere. Kontakt oss for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.