{"id":8692,"date":"2022-01-13T21:57:29","date_gmt":"2022-01-13T21:57:29","guid":{"rendered":"http:\/\/courses.emagine.dk\/no\/?p=8692"},"modified":"2023-02-24T08:33:44","modified_gmt":"2023-02-24T08:33:44","slug":"mer-ansvar-mindre-byrakrati","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/courses.emagine.dk\/no\/mer-ansvar-mindre-byrakrati\/","title":{"rendered":"Mer ansvar \u2013 mindre byr\u00e5krati"},"content":{"rendered":"\n
Alle prosjektb\u00f8ker beskriver naturligvis prosjekter som den m\u00e5ten en organisasjon realiserer sin strategi p\u00e5. Men er det praksis? Mange organisasjoner opplever prosjekttsunamier: prosjekter startes i alle deler av organisasjonen \u2013 fra styret, administrasjon, ulike enheter i organisasjonen og staber. I det offentlige kommer det dessuten fra ministerier og interesseorganisasjoner. Det er lett \u00e5 forst\u00e5 at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage strategien som binder tingene sammen.<\/p>\n\n\n\n
Det settes i gang altfor mange prosjekter i stedet for \u00e5 fokusere p\u00e5 utf\u00f8relsen av de som faktisk er n\u00f8dvendige og tilstrekkelige for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. Men, det er vel egentlig ikke s\u00e5 vanskelig. I fremtiden, som kunne v\u00e6rt 2018, ser styret og administrasjonen p\u00e5 situasjonen p\u00e5 kort og mellomlang sikt, og prioriterer strategiske m\u00e5l som er \u00e5penbart n\u00f8dvendige. Ikke alt mulig, men begrenset til de kampene som skal vinnes.<\/p>\n\n\n\n
Deretter delegeres ansvaret for hvert av m\u00e5lene til en i ledelsen eller et medlem av styret.<\/p>\n\n\n\n
Personen, som n\u00e5 blir eier av initiativet, samler de viktigste interessentene \u2013 de som skal eie og realisere gevinstene, og de som skal levere inputene. Eieren setter kanskje sammen et program eller oppdrag for en serie. Sannsynligvis vil ulike dyktige prosjektfolk v\u00e6re med, men det er ikke s\u00e5 avgj\u00f8rende som det at ledelsen, sjefer, osv. tar ansvar og blir stilt til ansvar.<\/p>\n\n\n\n
Gjennom en slik organisering beh\u00f8ves ikke lange beskrivelser av styringsgruppens oppgaver og ansvar, annet enn disse punktene som enkelt og tydelig definerer ansvaret.<\/p>\n\n\n\n
Styret og administrasjonen har innsett at virksomheten kun n\u00e5r sine strategiske m\u00e5l ved \u00e5 bryte med sin n\u00e5v\u00e6rende m\u00e5te \u00e5 arbeide p\u00e5, og ved \u00e5 v\u00e6re innovative p\u00e5 de riktige omr\u00e5dene. N\u00e5r man er innovativ, tas det st\u00f8rre risiko. Ledelsen vet at illusjonen om \u00e5 kunne velge mellom forskjellige prosjekter \u2013 kun basert p\u00e5 en business case \u2013 er nettopp d\u00e9t \u2013 en illusjon.<\/p>\n\n\n\n
\u2028I fremtidens prosjektorganisasjon er det mange dokumenter, men sv\u00e6rt f\u00e5 krav om bestemte maler. I prosjektene kan man arbeide mer fritt og legge et personlig preg. Det avgj\u00f8rende er at man kjenner ansvaret sitt, og blir stilt til ansvar.<\/p>\n\n\n\n
Det eneste aspektet det fortsatt ligger krav om er i avrapporteringen til program- eller prosjektportef\u00f8ljen. Her vil det ligge en mal for hvordan prosjektet rapporterer p\u00e5 tid, gevinster, omkostninger og risiko. Det gj\u00f8r at portef\u00f8lje- eller programledelsen kan styre mot de strategiske m\u00e5lene. Man ber ikke om en redegj\u00f8relse for metodene bak, ettersom man st\u00e5r til ansvar for egne vurderinger.<\/p>\n\n\n\n
I stedet for at prosjektet utarbeider lange forklaringer, er det portef\u00f8lje-\/programledelsens oppgave \u00e5 sp\u00f8rre og dermed etablere n\u00f8dvendig forst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n
Hvis et program lenge ikke har rapportert noen betydelige risikoer, fordi man ikke har foretatt ordentlige risikovurderinger, skal portef\u00f8lje-\/programledelsen, som en del av sitt ansvar, sette sp\u00f8rsm\u00e5l ved problemet.<\/p>\n\n\n\n
Det er ogs\u00e5 mulig at det senere kommer frem en rekke problemer som burde v\u00e6rt forutsett tidligere som risiko. Da blir prosjekteieren stilt til ansvar.<\/p>\n\n\n\n
Som nevnt i innledningen, kaller b\u00e5de fremtiden og n\u00e5tiden p\u00e5 prosjekter som er langt mer m\u00e5lorienterte og dynamiske. Derfor er vi n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re mer fokusert p\u00e5 ansvar og utdelegering av dette ansvaret. Med ansvar f\u00f8lger tillit.<\/p>\n\n\n\n
Vi reduserer fokuset p\u00e5 \u00e5 argumentere og bevise at man gj\u00f8r og har gjort ting riktig, og \u00f8ker i stedet fokuset p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re de riktige tingene. Danske virksomheter og myndigheter har en lang tradisjon og konkurransefordel ved \u00e5 arbeide med h\u00f8y tillit og stor grad av delegering av arbeid.<\/p>\n\n\n\n
Det faller ogs\u00e5 derfor naturlig \u00e5 bringe samme m\u00e5te en forretning drives p\u00e5, inn i prosjektverdenen.<\/p>\n\n\n\n
Artikkelen er opprinnelig publisert i det danske tidsskriftet Prosjektledelse (2018-1). Fritt oversatt til norsk desember 2018.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Vi m\u00e5 ikke se langt inn i fremtiden for \u00e5 se at prosjektverdenen ikke er dynamisk og m\u00e5lorientert, men alt for ofte statisk og byr\u00e5kratisk. Fremtiden kaller p\u00e5 tydelig ansvar og fortl\u00f8pende tilpasning til en verden i konstant bevegelse. Det p\u00e5virker business casen, rollen og prosesser. Alle prosjektb\u00f8ker beskriver naturligvis prosjekter som den m\u00e5ten en […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":8693,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"samlet-kategori":[31],"yoast_head":"\n